Nyheter

En kulturell oppvåkning

March 30, 2019

Det må ha vært midt på 80-tallet en gang. Kippermoen ungdomsskole. Lukten av våt svamp, sure sokker og matpakker med leverpostei. Det var formingstime og det hadde blitt leid inn vikar. Vikarer var fritt vilt. Da som nå.​

 

Helge Grønmo forteller om sitt første møte med en kunstner og en kulturell oppvåkning. (Foto:  Martin Losvik)


 

Vikaren var en vennlig, gammel mann. Stillfaren og helt upåvirket av sitt utakknemlige publikum. For der satt vi, som slukte lys, og hørte om tegning og kunst, om maleriet og de store mestrene. Om lys og skygge. Om å formidle noe utover det man faktisk så. 

 

 I januar i år presenterte Helge Grønmo utstillingen "Rimfrost" på Kulturverkstedet i Mosjøen. (Foto: Stine Skipnes)

 

 

Vi kunne vel knapt brydd oss mindre. Det var jo snart friminutt, og det skulle flørtes med en jente eller røykes bak et skur. De tøffeste drev med sånt. Rett før det ringte ut gikk jeg bort til vikaren og spurte om han kunne tegne meg. Nå? Spurte han. Ja, nå. Tja, vel, det kan jeg vel prøve på. Han tok fram et papir og begynte forsiktig å tegne, betraktet meg litt, tegnet mer. Fortsatte slik i fem minutter. Nå hadde det blitt stille i klasserommet. Hva er det han driver med? Tegner han Helge? Hvorfor det?

 

Ingen hadde fått med seg ringeklokka og lyden av frihet. Nå sto det 20 stykker rundt vikaren og prøvde å få et blikk av bildet. La oss se, da! Kom igjen!

Fem minutter til gikk. Vil dere se? Jaaaaaaaa!

Vikaren holdt opp bildet med et forsiktig smil. Synes dere det ligner på Helge? På nytt ble det helt stille. Flakkende øyne, et usikkert knis. Så kommer det fra en av gutta bakerst. Nei! Ikke i det hele tatt! Det der kan da umulig være Helge. Kom, vi stikker.

 

Klasserommet ble tømt på rekordtid. Jeg følte meg snytt. Jasså, så det var dette som var kunst? Vikaren kom bort til meg. Det var bare oss to igjen i rommet. Det er ikke sikkert et portrett trenger å se ut som et fotografi, sa han, og kanskje vil klassekompisene dine skjønne det en dag. Vil du ha tegningen?

Jeg løftet opp tegningen. Så på svart/hvitt-versjonen av meg selv et øyeblikk og la arket ned igjen. Neida, det går bra. Jeg må løpe. Har en ny time straks. Snakkes!

 

Edvar Valberg malte ofte utendørs. Her er han ved et av sine faste arbeidssteder ved den gamle utløa i Dolstadåsen. (Foto: Asbjørg Sande)

 

Vikaren het Edvar Valberg og var mitt aller første møte med en kunstner. Det skulle ikke bli det siste. I min jobb som journalist har jeg intervjuet utallige. Både kjente og ukjente. Felles for dem alle, er at de hver på sin måte tolker virkeligheten rundt seg. De lager ting som gir rom for refleksjon og ettertanke. Det skjønte jeg ikke som hormonell 14-åring. Og jeg angrer ofte på at jeg sa nei til den tegningen.

 

Så hva har denne digresjonen med Galleria å gjøre? Jo, opplevelsen i klasserommet, for en mannsalder siden med en av Mosjøens største kunstnere, ga meg en slags kulturell oppvåkning. I hvert fall etter hvert, da den begynte å synke inn. Og siden har kunst vært en viktig del av livet mitt. Jeg har bidratt i innkjøpskomiteer, jeg har skrevet om kunst, og jeg maler selv og har jevnlig utstillinger. Kunst er viktig. De fleste av oss har noe å leve av, men kunsten kan gi oss noe å leve for.

 

Mosjøen har en fantastisk festival i Galleria. Festivalen masserer den kollektive selvfølelsen (kanskje mister vi flyplassen og sykehuset, men vi har faen meg egen kunstfestival!) og den legges merke til utenfor byens grenser. Galleria gir mosjøværinger og besøkende en unik mulighet til å oppleve kunst i fantastiske omgivelser. Og den gir en kulturell oppvåkning ei hel uke hver eneste sommer. Vi kan ikke alle ha en Edvar Valberg i livet for den slags. Men vi har så definitivt vår egen Galleria.

 

Helge Grønmo

er journalist og billedkunstner, fra Mosjøen, bor i Bodø

 

 

MITT GALLERIA

Har du tanker, minner eller opplevelser du har lyst til å dele med andre som er glade i Galleria Kunstfestival?


 

Et bilde som traff deg midt i magen?

Et inspirerende kunstnermøte?

En tvillingsjel med pensel og palett?

Et blikkfang blant morsomme bydekorasjoner?

Et overraskende gjensyn med gamle venner?

Et helt nytt vennskap?


 

Velkommen til MITT GALLERIA, fellesbloggen som skal skape forventning og blest om sommerens festival og bidra til å levendegjøre festspilltemaet "Samtaler". Bli med og del opplevelser og inntrykk fra DITT Galleria, i fjor, året før, året før der igjen eller kanskje så langt tilbake som det aller første året i 2006. Du må også gjerne dele tanker og ideer for framtida! 


 

Send bidraget ditt til asbj-san@online.no eller til post@galleria.no

Del på Facebook
Please reload

Siste innlegg
Please reload

Petter Dass gt 1

8656 Mosjøen

Du finner oss på VÆXT Mosjøen

logo_vext2.png

© 2019 Galleria Kunstfestival.