Kommer hjem som stuntmaler

Knut Larsen gjorde svenske av seg for mer enn en mannsalder siden. Men han har beholdt barndomsheimen i Mosjøen og nå er han her for å drive stuntmaleri under Galleria.

Sterke farger og tydelige linjer preger Knut Larsens nyere bilder.

 

Tekst og foto: Asbjørg Sande

– Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, sier han og ler.

I programmet står det står det at han skal male et stort abstrakt bilde med publikum til stede på Kulturverkstedet om formiddagen søndag 9. juli. Han leser på nettsida til Galleria og ler enda mer – og forteller historien om da han var med på en tilsvarende happening på sine hjemtrakter for noen år siden. Ikke alt gikk sånn som han hadde planlagt fra starten, innrømmer han.

– Vi får se hvordan det går her.

I det andre stuntet inviterer han publikum med på maleprosessen. I løpet av Galleria-uka skal alle som vil få anledning til å bidra med sine strøk og sine valgte farger innenfor et gitt område.

– Det kommer til å bli et fantastisk resultat, sier han.

Knut Larsen er født i Mosjøen, men flyttet til Sverige i 1965.  Han bor i Flen i Södermanland.

 Portretter

Fra sin egen mangfoldige produksjon har han med seg 30 portretter. Og i tillegg noen overraskelser for både publikum og arrangører som han ikke vil si noe mer om. Men han forteller meg i all hemmelighet hva han tror publikum vil si. Og så ler han igjen.

– Jeg er en lykkelig mann, sier Knut Larsen.

– Mitt liv har vært godt. Jeg har fått gjøre det jeg har ønsket å gjøre hele livet. Det har vært nødvendig for meg, og mer viktig enn penger og berømmelse. Jeg er ingen karrierist.

 Erfaringsbasert

Han valgte bort formell kunstutdanning og har vektlagt erfaringsbaserte ferdigheter. Egne krumspring og feilskjær har vært viktige. Evnen til selv å erkjenne hva som ikke ble bra. Og så bruke det som motivasjon for å gå videre.

Maleren, tegneren, grafikeren og skulptøren Knut Larsen debuterte på Høstustillingen i Oslo i 1971 med et – for å si det forsiktig – utradisjonelt bilde. Motivet var nemlig baksida på et maleri. Han ble også antatt på jubileumsutstillingen tre år seinere. En liten trykksak viser egne meritter med et utvalg av utstillinger og utsmykningsoppgaver. Han har samarbeidet både med forfattere og musikere og har illustrert en rekke bøker, og han har vært med på prosjekter om kunstformidling både i Norge og Sverige. I Mosjøen var han engasjert av Vefsn museum i forbindelse med utstillingen på bygdetunet om St. Mikael og Heming Unge.

Han er imidlertid ikke særlig bekvem med å snakke om sin egen kunst.

– Jeg forteller gjerne hva jeg gjør. Men ikke om hva bildene mine forestiller. Men jeg er så glad i Øyfjellet. Og for Mosjøen. Om en leser mellom linjene i mine bilder kan en kanskje se noen av linjene fra fjellet.